mandag 21. august 2017

Hverdagsglimt fra uke 33

Forrige uke startet med hytteidyll på fjellet og fortsatte med planleggingsdag, syk lillebror og skolestart for de eldste. Jeg har knipset skammelig få bilder i det siste, de fleste skriver seg fra en søndagstur i skogen og gatefest på vår nyasfalterte vei (hurra!). Vi har levd med grus og stein i halvannen måned, nå er det endelig slutt - og snart kan vi ta i bruk fibernettet. Ellers har den flinke mannen min også fått malt videre på huset, det er en kjempejobb som liksom aldri tar slutt!

Her er noen glimt fra uka som gikk:





 










lørdag 19. august 2017

Game of Thrones S07E05 "Eastwatch"

OBS! Denne bloggposten inneholder spoilere for Game of Thrones S07E05, "Eastwatch" (men ingen spoilere for den lekkede 6. episoden).

Forrige ukes episode var helt fantastisk, men jeg synes denne var litt mer ujevn og problematisk. Den tjente en tydelig hensikt med å få alle brikkene i spillet på plass i påvente av store actionsekvenser, men virket forhastet enkelte steder og noe ulogisk andre steder. Samtidig var det mange gode øyeblikk - Jon klappa Drogon (wow!), Jorah kom tilbake til Dany (og dro igjen), Gendry dukket opp igjen (aner ikke hvorfor), Sam fikk nok av The Citadel og stakk av med et lass med bøker, og en gruppe utvalgte menn reiste ut i isødet nord for Muren for å ... eh, fange en fotsoldat fra De dødes hær. Det kommer sikkert til å gå kjempebra. Glimrende plan, gutter.

Ok, la oss kaste oss ut i episode 5!

JAIME OG CERSEI

 





Jaime og Bronn kom seg i land etter å ha stupt ut i vannet da Drogon angrep, like hele og fortsatt iført rustning. Dette ble litt for enkelt for meg, og selv om jeg ikke trodde forrige ukes cliffhanger betydde slutten for Jaime, hadde jeg ventet en bedre avklaring enn dette. Bronn må være sterkere enn en bjørn, og rene verdensmesteren i å holde pusten.

Vel, vel. Jaime tuslet litt tafatt tilbake til Cersei og fortalte at de ikke hadde nubbesjanse mot Dany, dragene hennes og Dothraki-hæren. Dessuten var det ikke Tyrion som drepte Joffrey, men Olenna Tyrell. Cersei ble ganske stram i maska, men så etter hvert ut til å akseptere at de må spille på lag med Dany - inntil videre. Og ja, det er visst en liten Lannister-baby på vei (jeg elsket uttrykket til Jaime da han fikk vite det, men det forandret seg fort da Cersei sa: Never betray me again.)

Jaime hadde nemlig hatt et hemmelig møte med Tyrion - arrangert av Bronn - hvor de diskuterte våpenhvile fordi De dødes hær snart vil vende nesene sydover og drepe alt og alle. Og Jon & co. skal skaffe levende (nei, døde) bevis for det.
 

DAENERYS & CO.

 










Daenerys sto seirende igjen på slagmarken, med Drogon trygt i bakgrunnen. Hun ga de resterende Lannister-soldatene noe som vel kan kalles et ikke-valg (knel eller dø), og de fleste knelte til slutt, med unntak av Randall og Dickon Tarly, som følgelig ble redusert til aske av Drogon. Tyrion virker litt bekymret over den harde linjen hennes, og vi ble nok en gang minnet på at hun er datter av The Mad King, som elsket å brenne folk levende. Er Dany på vei i samme retning? Antakelig ikke, men rådgiverne hennes har god grunn til å tvile.

Men hun myknet opp da ser Jorah kom tilbake, kurert fra Greyscale og klar til å kjempe for hennes sak igjen. Det var et fint gjensyn, men ble det utvekslet noen sjalu blikk mellom Jon og Jorah, mon tro? Jorah ble imidlertid ikke lenge, han slo følge med Jon & co. nordover for å fange den berømte Wight´en (kan vel kalles skrømt på norsk) som skal overbevise hele Westeros om at trusselen fra De døde er det eneste som betyr noe akkurat nå.

BRAN, SANSA OG ARYA

 




Bran har nemlig sett via ravnene sine at The Night´s King og hæren hans er på vei mot Eastwatch. I tillegg til å være synsk og allvitende har han også evnen til å gå inn i dyr, så vel som stakkars Hodor (R.I.P.). Han sørget for at det ble sendt ravnebud til alle som trenger å vite det - ikke at det hjalp så altfor mye. Jon tok det seriøst, fordi han vet at The White Walkers eksisterer, men resten av Westeros trakk tilsynelatende på skuldrene av dette.
 
Sansa har sitt fulle hyre med å stagge lordene i Nord, som er utålmodige fordi Jon bare farter rundt og unnlater å gjøre ting en konge skal gjøre, og Arya har begynt å spionere på Littlefinger. Det har hun selvsagt all grunn til, men i dette tilfellet ser det ut til at den godeste Petyr Baelish snurrer Arya rundt lillefingeren (hah!) og lurer henne opp i stry. Brevet Arya fant, er det samme som Sansa skrev under hardt press fra Cersei i sesong 1, etter at kong Robert døde og Ned ble fengslet for forræderi. Sansa ber Robb om å komme til King´s Landing og knele for kong Joffrey, og hele brevet stinker av Cerseis jernvilje, men Arya kjenner ikke bakgrunnen for det og kan komme til å vende seg ytterligere mot storesøsteren. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om alt dette, det virker litt påtatt, egentlig. Men jeg skal vente og se hvor historien går før jeg dømmer den for hardt.

SAM OG GILLY

 



Sam, du burde høre litt mer på Gilly når hun leser høyt fra gamle bøker. Hun avslørte nettopp at prins Rhaegar (eller "Ragger") annullerte ekteskapet med Elia Martell og giftet seg med Lyanna Stark i en hemmelig seremoni i Dorne! Jon Snow er altså ikke en løsunge i det hele tatt, men den ektefødte sønnen til Rhaegar Targaryen og dermed tronarving i Targaryen-rekken. Potensielt store nyheter, som gikk Sam hus forbi fordi han var så lei av de høye herrer i The Citadel og deres ignorante oppførsel. De valgte å overse nyhetene fra Bran, men Sam vet - i likhet med Jon og de andre i The Night´s Watch - at dette er en reell trussel, og at faren er større enn noen gang. Han pakket derfor sammen, stjal masse bøker og skriftruller og reiste derfra i nattens mulm og mørke. Hvor skal han nå, da? Til Horn Hill? Til Jon? Eller tilbake til The Night´s Watch?


JON & CO.





 


Her er vel den delen av episoden som virket mest forhastet og uten altfor tydelige begrunnelser. Men først fikk vi et helt utrolig møte mellom Jon og Drogon (var det noen som sa: How to Train Your Dragon?) som ga meg herlige frysninger på ryggen. Det kan jo godt tenkes at Drogon merker at Jon er en "slektning", og at kongen i Nord en dag får ri på en drage? I kamp mot The White Walkers? (Pleeeaaase?)

Men altså; helt fra de får brevet fra Bran om at De dødes hær er på vei mot Eastwatch, ble denne historietråden litt tynn og vanskelig å få tak på. Hvorfor dro de egentlig til King´s Landing? Og hvorfor i all verden rekrutterte Davos Gendry, av alle mennesker? Jeg liker Gendry, og det er kult at han er tilbake i serien og alt det der - men hva som foregikk oppi hodet til Davos, er for meg en gåte. Gendry er en av kong Roberts løsunger, han er en sympatisk kar og flink til å smi, så kanskje han kan smi noen gode våpen til bruk mot the White Walkers? Eller kanskje han har en hittil ukjent rolle å spille? Men hvordan kunne Davos vite akkurat det? Det virket som om grunnene hans var noe á la "vi trenger noen folk til et farlig oppdrag, jeg vet om en fyr som er veldig god til å ro, om ikke annet". Og så slenger vi på Thoros of Myr, Beric Dondarrion og The Hound, bare fordi det passer sånn.

Så nå er de altså sju stykker som har reist nord for Eastwatch på et oppdrag så hasardiøst og dumdristig at det bare kan ende fryktelig galt: Jon, Jorah, Tormund, Gendry, Thoros, Beric og The Hound. Ut fra promo-en for neste episode blir det store kamper mot De dødes hær (altså, hva trodde de skulle skje, liksom?) og jeg frykter at én eller flere av dem kommer til å dø. Jon vil helt sikkert overleve, likeså Tormund og The Hound, rett og slett fordi det føles som historiene deres ikke er ferdig fortalt ennå. Og Gendry har nettopp kommet tilbake, så hvorfor drepe ham etter én episode? Den som følger med, får se.

Det kan nok virke som om jeg mislikte store deler av "Eastwatch", men det stemmer ikke helt. Jeg koste meg med mange av scenene, det er bare noe med tempoet og med grunnene til at ting skjer som plager meg litt. Handlingen kjennes ikke så organisk som den har gjort før, det går for fort, og det legges ikke nok grunnlag for avgjørelsene folk tar. Men jeg har tro på at serien kommer til å rette opp i noe av dette - slik de har gjort før. Dog merkes det at slutten nærmer seg og at vi nå har beveget oss langt forbi George R.R. Martins bøker (ikke ser det ut til at bok 6 kommer ut på en god stund, heller, sukk).

torsdag 17. august 2017

Nummen

Egentlig skulle jeg ha skrevet på en liten hverdagspost om skolestart og unger som plutselig blir uhorvelig store og småtasser som får feber dagen før oppstart på storbarnsavdeling i barnehagen. Jeg skulle også ha begynt å samle sammen noen tanker om ukas GoT-episode, noe som ofte tar flere dager siden jeg bare rekker å skrive litt her og litt der.

Men nå er jeg bare nummen. Og jeg finner ikke de rette ordene. Det er så innmari skummelt, dette med terrorangrep. Ikke bare selve det horrible angrepet, alle menneskene som er døde eller skadet, utryggheten og ryktene som sprer seg. Hatet som vokser. Men også det at vi blir immune mot slike hendelser til slutt. Jeg stritter imot det, vil ikke at det skal skje, men det skjer likevel. Da jeg først hørte om angrepet i Barcelona i ettermiddag, tok jeg det ikke helt inn over meg. Stengte det ute, på et vis. Fordi jeg ikke orket å takle det der og da, med to skolebarn og deres 18 skolebøker som trengte bokbind og en pjokk med nærmere 40 i feber og akutt behov for mammakos. Ikke før stillheten hadde senket seg etter leggetid, fikk jeg med meg en nyhetssending og en del flere detaljer. Men jeg klarer bare å føle nummenhet akkurat nå, og jeg er så redd for at jeg har blitt immun mot disse fryktelige hendelsene, for jeg burde jo vitterlig FØLE noe når sånne ting skjer? Jo, jeg er trist, men det er en veldig resignert tristhet, dette her. En sånn håpløs følelse av avmakt. Og jeg vil ikke ha det sånn. For hvert eneste terrorangrep bør vekke sorg, sinne, fortvilelse, gråt, sterke følelser, fordømmelse av de grusomme gjerningene. Så jeg skal kjempe mot denne nummenheten så godt jeg bare kan. Prate med ungene om det, prøve å bearbeide det, ikke la det forsvinne fra tankene før det er grundig eltet og knadd rundt. Barcelona, jeg kommer ikke til å slippe taket, det lover jeg.


onsdag 16. august 2017

Hverdags- og ferieglimt fra uke 32

Vi avsluttet sommeren 2017 med en tur på fjellet, og det var rett og slett helt nydelig. Foreldrene mine ble med på hytta, de koste seg sånn at de allerede har meldt seg på neste års fjelltur! Lillebror løp, gikk, satt litt i bæremeis, kastet steiner i vannet og lærte å sveive på fiskestanga. Det ble ikke noe fisk på oss, men vi har sett lemen, firfisle, hare, sauer, geiter og en drøss med fugler. Vi ble der til i går på grunn av planleggingsdagene, og i morgen er det faktisk skole- og barnehagestart! Så da kan vi nok slå fast at sommeren er over for denne gang. Litt trist, men fy søren så fin høsten kan være, også. Jeg gleder meg litt, kjenner jeg!

Her er noen glimt fra uka som gikk: